Kodene malingfargene er merket med er ikke tilfeldige sammensetninger. En NCS-kode av typen S 1002-Y50R kan fortelle oss mye nyttig når vi skal velge farge. Koden er overraskende enkel – og morsom å knekke! NCS står for Natural Colour System og er det mest brukte systemet for fargebeskrivelse i Europa. Systemet beskriver fargene visuelt, nøyaktig slik vi ser dem.
Husfarge – Hvordan velge riktig farge på huset?
Å se farger i et fargekart er ikke alltid like enkelt. Fargekartene er naturligvis gode veiledere for å finne farger som passer sammen, men de sier lite om hvordan hver enkelt farge vil virke på veggen. Vil den beige tonen virke rosa? Vil hvitfargen få et grønnskjær? Er fargen varm eller kald? Her kommer NCS-koden inn! Koden forteller om det er en varm eller kald farge, om hvor mye sorthet den har i seg – altså hvor «skitten» fargen vil bli – eller for eksempel om fargen har så mye rødt i seg at den vil virke rosa. Koden er også nyttig når man vil kombinere flere farger.
Kodene består av to ledd, hvorav det første forteller noe om forholdet mellom hvitt, sort og kulørthet (farge) og det andre beskriver hvilken kulør det er snakk om. Vi vil her ta for oss NCS-koden S 5005-R80B.
Tenk deg at sort + kulør + hvitt = 100 prosent. De to første tallene i koden beskriver sortheten i prosent. Denne fargen har altså 50% sort. De to neste tallene beskriver hvor mye kulør det er i fargen. Denne fargen har 5% kulør. De resterende prosentene (100 – 55 = 45) er hvite. Med andre ord er dette en farge med mye sort i seg, og er dermed en nokså mørk og dunkel farge. Den har kun 5% kulør og vil derfor virke mer grålig enn fargesterk.
I NCS-systemet snakker vi om fire grunnfarger: Rød, gul, blå og grønn. Disse fargene forkortes til forbokstaven i fargens engelske navn. Rød blir derfor R (red), gult blir Y (yellow), blå blir B (blue) og grønn blir G (green). Fargene i systemet består aldri av mer enn to grunnfarger. Det andre leddet forteller oss dermed at dette er en rød (R) farge med 80 prosent blå (B). Siden det er såpass mye blått i denne fargen, vet vi at denne fargen vil virke mest blå, men rødheten vil gi den litt varme. I de tilfeller hvor det kun er én bokstav i ledd 2 dreier fargen seg om en ren farge, altså en ren gul, en ren blå, en ren rød eller en ren grønn. Dersom fargen befinner seg på den grå fargeskalaen som kun består av en blanding av hvitt og sort, vil ledd to erstattes med en N, da fargen ikke inneholder noen av de fire grunnfargene. Eksempelvis “S 2500-N”.
Mange fargekoder inneholder også en S i begynnelsen. S står for Second Edition og betyr at det dreier seg om en standardisert NCS-kode. I 1995 kom en ny kolleksjon med farger etter at det kom et forbud mot blyholdige pigmenter i malingen, og NCS måtte revidere fargeutvalget. Denne bokstaven har ingen annen praktisk betydning for kodeknekkingen, men er likevel viktig å få med om du skal male med en farge som har S i koden. Samme kode med og uten S kan nemlig bety at fargene er ulike. Et eksempel er Jotuns velkjente farger Egghvit og Bomull. Egghvit har kode 0502-Y mens Bomull har kode S 0502-Y. Setter man fargene opp mot hverandre vil man kunne se en liten nyanseforskjell.
Om du lurer på hvordan du best skal kombinere ulike farger, er NCS-kodene nyttige verktøy. Farger som har lik sorthet og kulørstyrke, men ulike kulører fungerer ofte veldig fint sammen og er en trygg måte å velge og sette sammen ulike farger på. Altså første ledd i koden er lik, mens andre ledd kan varieres. Et annet alternativ er å velge samme kulørsammensetning, altså andre ledd av koden forblir likt, men vil variere i sorthet og kulørthet. Dette gir et resultat som er ton-i-ton. En NCS-kode kan også hjelpe deg dersom du opplever at en farge, grunnet lysforhold eller andre farger i rommet, blir feil på veggen. Hvis man for eksempel har malt med fargen “S 2005-Y50R”, men opplever at denne fargen virker for rosa på veggen, kan man redusere mengden rødt og heller prøve f eks kode “S 2005-Y30R”. På samme måte kan man redusere mengden sort om fargen blir for mørk og så videre.
Kilde: ifi.no